Debatt om selvredningsprinsippet

AV: Andreas Høy Knudsen og Helen Roth

Ekteparet Einar og Laila Morland fra Hurum var med på åpningskonferansen til Norwegian Tunnel Safety Cluster 15. november 2016 for å gi sitt vitnesbyrd om brannen i Gudvangatunnelen i august 2013. Den sommeren opplevde ekteparet og døtrene Hanna, Kaja og Oda som da var 15, 13 og 10 år det store marerittet under en ferietur på Vestlandet.

– Jeg føler meg ydmyk og takknemlig for at jeg og familien min lever i dag, sa familiefaren til en fullsatt konferansesal.

På vei gjennom Gudvangatunnelen med campingvogn på slep, kom det til full stopp åtte kilometer inne i den 11,4 kilometer lange ettløpstunnelen.

– Vi ble stående og vente, og etter en stund oppdaget datteren vår en røyksky som kom veltende mot oss. Etter mange forsøk klarte jeg å løsne campingvognen for å kunne snu bilen, men da sto vi i en tunnel full av røyk, og kort etter ble det stummende mørkt, fortalte Morland.

Familien fryktet for livet på den lange kjøreturen tilbake til tunnelåpningen. Sikten i den tjukke røyken var lik null, og familiefaren kolliderte en rekke ganger med råfjellet i tunnelveggen.  To timer etter at de ble fanget i røyken og etter å ha plukket opp flere forkomne fotgjengere på veien, møtte familien Morland brannfolkene i nærheten av utgangen og ble reddet.

– Vi følte at vi hadde fått livet i gave. Men så kom spørsmålene; hvorfor var det ikke ledelys? Hvor var redningsrommene? Hvorfor var det ingen betongkant å lene forhjulet mot? Ingen ting lå til rette for selvredning da vi kom opp i denne brannen, sa Morland.

HVERT MINUTT TELLER

Prinsippet for evakuering i tunneler i dag basert på selvredningsprinsippet. Det betyr at trafikantene må ta seg ut på egenhånd når det brenner i norske vegtunneler, slik familien Morland måtte gjøre sommeren 2013.   

Ifølge Kjersti Kvalheim Dunham, fungerende leder for veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen, er selvredningstiltak for trafikantene kritisk i de første minuttene av en tunnelbrann.

– Tankegangen er at trafikantene skal komme seg ut, sa Dunham og viste til en rekke tiltak fra vegvesenet som å installere DAB-nødnett, bedre merking av nødutstyr, branndimensjonering av ventilasjonsanlegg og endring i opplæringsforskriften for førerkort og førerlærere.

TRAFIKANTENE TRENGER MER KUNNSKAP

Avdelingsdirektør Rolf Mellum i Statens Havarikommisjon for Transport presenterte funn fra kommisjonens rapporter etter brannene i Oslofjordtunnelen i 2011, Gudvangatunnelen i 2013 og 2015, samt storbrannen i Skatestraumtunnelen i 2015.

– Alle brannene var forskjellige, men god informasjon til trafikantene er et tilbakevendende problem. Trafikantene trenger kunnskap og bevissthet, og tunneleiere og nødetater må gi mer tidsriktig og situasjonsbestemt informasjon, sa Mellum.

LANGE TUNNELER ER UTFORDRENDE

Dr. Christian Brauner fra International Fire Academy i Sveits gikk konkret inn på utfordringene med evakuering og slokking i lange tunneler.

– Vi må aldri glemme at den største trusselen er røyk, ikke ild og varme, og at den største utfordringen er tilkomst for brannmannskaper og slokkemateriell, sa Brauner.

Han oppfordret til tett samarbeid mellom alle parter i forkant av tunnelbranner, samt stabil ventilasjon og tilgang til øvingstunneler.

– Vår strategi må være å støtte selvredning, forbedre betingelsene for alle operasjoner under redning, vi må øke sjansene for å overleve, og vi må redusere nedetiden for tunneler etter brann, sa Brauner.

Kritisk til selvredningsprinsippet

Krisepsykolog Jakob Inge Kristoffersen stilte seg kritisk til selvredningsprinsippet ved tunnelbranner.

– Jeg er ikke sikker på at enhver trafikant ville ha oppført seg slik Einar Morland og hans familie gjorde. Min erfaring tilsier at mange tvert imot vil utsette seg selv for økende fare når de møter en uforutsett situasjon, sa Kristoffersen.